sandra og jeg skulle til hudlege....var sent ute...det pep i noe som indikerte at bensintanken var tom...vi måtte tanke Audien (hva slags? jeg resonerte: Ikke disel og det må jeg ha skjedd noe siden vi hadde bobla som gikk på 98 oktan så jeg satset på grønn bensin nr. 95)...har bare gjort det to ganger tidligere på denne bilen...jeg skulle bruke kort å trykke kode og fylle riktig bensin og finne rett høl...det ble et svare kaos...og lommebok og mobil (med kode til texacokort) lå strødd rundt meg...jeg banna en del, men ingen kom for å hjelpe meg…ok vi fiksa det...var skikkelig sent ute nå, som sagt...3 minutter til sandra skulle være hos legen...måtte bare få satt henne av før jeg parkerte...men døren på passasjersetet klikker innimellom så hun fikk ikke opp døra....vi måtte svinge til siden sånn at jeg kunne gå ut å lukke opp for henne..hun løp for å rekke timen. jeg så en beleilig parkeringsplass og smilte fordi jeg tross alt er en heldiggris og skulle akkurat til å lukeparkere...da det kom en fancy dame med enda større sort bil og kjørt inn i luken...jeg bannet...og vinket tilgjort hyggelig til dama med de dyre solbrillene...ok...jeg dro for å parkere et annet sted...for å gjøre det kort...der bulka jeg med en annen bil...det var ikke min skyld! noe jeg høyrøstet hevdet...han Å kjærringa hans hevdet det motsatte...jeg gråt og sa jeg måtte til legen der datteren min nå befant seg...og sa at de sikkert var ok folk, men at det var dem sin feil...vi ble enige om å ringe

politiet, men når jeg skulle hente mobilen min i veska så jeg at den var tom for mobil OG lommebok...jeg gråt enda mer...og dama til han fyren sa at jeg tydelig var ute av balanse og at jeg derfor hadde kræsja med dem...jeg sa at hun var ulogisk...at det at jeg var ute av balanse ikke med nødvendighet fører til at jeg kjører dårlig + at jeg var uten balanse ikke betyr at de er uskyldige...jeg tror jeg sa jeg hadde tatt logikk på ex-phil, men så lurte dama på hvor jeg hadde fått sertifikatet fra...da syntes jeg det var grenser for usakelighet så jeg sa jeg hadde Stjælt det, men så kom jeg på at det lå jo i lommeboken som jeg nå skjønte jeg hadde måttet glemt på bensinstasjonen...igjen sa jeg at datteren min var hos legen...da parerte hun meg med å si at hun hadde en syk mor...vi droppa hele saken...det var jo tross alt hyperviktig for meg å få tak i lommebok med alle kort og papier (den ekke liten skal jeg si deg)...jeg parkerte og heldigvis hadde jeg penger til parkering i lomma...men fikla innmari med automaten...det var så sinnsykt komplisert...med en haug med knapper...både røde og grønne...jeg fikk hjelp av en snill sjel...og løp bort på hudlegekontoret der kom jeg gråtende inn...sandra satt i en rolig samtale med legen...hun fikset å motta råd, resept og omsorg fra hyggelig hudlege...jeg fikk låne telefon og ringte Texaco: En russejente hadde levert inn mobil og lommebok med pengene i (150,-) Fantastisk! Vi kjørte ditt og jeg var euforisk glad på vegne av meg selv og menneskeheten...en hyggelig gutt ga meg mine eiendeler. Vi skulle feire med en is hver...sandra og jeg. Det var skikkelig god, men så kom jeg på etter å ha spist halve isen at jeg skulle jo faste frem til jeg skulle på ultralyd i kveld... Jeg stoppet bilen og gikk ut å kastet resten av isen langt ut i skogen...mennesket som kjørte bak undret seg nok...Håper dere har hatt en lykkeligere dag enn meg...Trøst mottas med takk:mulig det er litt skrivefeil, men men.ps: En cd med the best of Jonny Cash lå iallefall i postkassa da jeg kom hjem fra sandvika...det er da noe.
(dette er en sensurert utgave av en mail jeg sendte til en venn da jeg kom hjem fra Sandvika før i dag) Men til dere som er bekymret. Bjørn kommer ikke hjem før i morgen, og en snill mann i 4. etg på Brynsenteret tok ultralyd av mine indre organer, og sa at alt så fin, fint ut. Siden har livet gått på skinner (jeg tok t-bane nemlig) Bare et par uhell husker jeg i skrivende stund: Først da jeg åpnet er farrisflaske på Kolsåsbanen som stod som en dusj over meg. Mannen vis a vis lo, selv om han hadde mørk dress og kule sko (masse gjeld også sikkert). Dro så hjem og svidde et par biffer til Sandra og meg. Nå sitter jeg og høre på Jonny og drikker sitronmelisse-te. Nå skal jeg snart koble meg av Pc-en og legge meg å lese styrtet engel av P.O. Enquist. Gleder meg. Jeg sier som kjerringa sa: når enden er god… osv. Forresten KonkurranseTid: Den som fullfører det ordtaket på mest fantasifull måte får en premie.
(har bilde av bulken, eller rettere sagt, noen riper i lakken, men alle mine vitale ledninger ligger i Bø i Telemark :-()