Ledig plass i enkelt, ryddig og hyggelig fotostudio og/eller kontor sentralt i Oslo (Tullinløkka)

Spørsmål og svar om dagmammaer

Spørsmål fra Elisabeth: Da jeg var liten hadde jeg noen voksne rundt meg som gjorde at jeg grudde meg til å bli voksen (det så så kjedelig ut...) og andre som gjorde at jeg frydet meg ved tanken på å vokse til. Hadde dere det på samme måte? Send meg gjerne noen ord (ikke så mange, dette er en sak av typen "Sju på gaten") - hvis du har lyst til å fortelle verden hvem som fylte deg med en forventningsglede knyttet til å bli voksen kvinne - og hva det var ved dem som gjorde det!

Svar fra Jorsol: Jeg ville bli som Dagamammaen min...som kysset meg på pannen for å sjekke om jeg hadde feber. Som la en kald brødkniv der jeg hadde fått kul. Hun lukket døren skyvedøren inn til kjøkkenet og tok seg en røyk innimellom. Hun hadde fire egne barn og to dagbarn. Vi kunne leke supermann og hoppe fra bord og stoler, hjemme oss i øverst i klesskapene og bade alle sammen i et badekar. Først var jeg litt sjenert, men det gikk fort over. Jeg kom dit til og med på lørdager for hun hadde kjøpt lørdagsgodt til meg også...blant annet en sjokolade som lignet hundeben.

Det var den flasken som imponerte meg...et fallossymbol kanskje?

Tror Maurits har puttet sin kjære anorektiske Henne i trusa

En kulturtantes nyttårshilsen

Ledig plass på fotostudio på Tullinløkka i Oslo

Der sku du ha vøri Karl, for nittsju prosent av publikum var Kari

Et bitte lite utsnitt fra Vibeke Tandbergs hese mumling. Aldri hørt så bra mumling.

Bildene og filmene er fra : Min kropp som kvinne METTE MOESTRUP OG VIBEKE TANDBERG  8.oktober 2011 på Litteraturhurhuset

Kulturtantens klage

Vi kulturtanter infiltrerer, dominerer og infiserer hele kulturlivet kritikkløst. Vi fortærer kultur med glups appetitt og ingen klarer å kappete kultur med oss og vi er like dumme og umettelige som troll. Dere finner oss ikke bare på teater, litteraturevenementer, konserter og på operaen. Vi avbryter på usømmelig vis kulturgubbers våte drømmer om unge ubesudlede jomfruer som har skrevet master om bøkene deres. Vi går i vevde fargerike sjal med papegøyer i ørene og leser bøker til middelalrende menn som forakter oss. Vi invaderer kulturen som gresshoppesvermer. Men det verste er ikke at kroppene våre bærer preg av å føde de barna gamle kulturgubbene sikler etter. Det aller verste er at vi totalt mangler sjel.