Tid for ømhet?

I en resolusjon sier årsmøtet at Bodø Senior Høyre er overbevist om at straffelovens paragraf 202 a, om kjøp av seksuelle tjenester, ikke tar menneskelige hensyn, skriver Avisa Nordland. I "Her og Nå" på NRK i dag sier Alfred Nilsen-Nygaard i Bodø Senior Høyre at eldre må få fritak for forbudet mot kjøp av sex.

Se saken HeR

Nils 14 år fra Bodø ringer til bestefaren sin:
Nils: Bestefar! skal vi dra på fisketur i morgen?
Bestefar: Har ikke tid...du vet jo, gutten min, at Beste må få godteriet sitt hver lørdag.
Nils: Men jeg også får godteri hver lørdag. Jeg har fått 100 kroner av pappa. Kan vi ikke gå sammen på Willy Wonkas godterihus og dra på fisketur og brenne bål og grille og…
Bestefar:...skal på et annet type godterihus, jeg vettu
Nils: Hva slags godterihus skal du på da?
Bestefar: Du skjønner jeg har begynt å gå på Heddas Horehus a/s. Må unne meg litt nå som jeg er blitt pensjonist. Synes jommen jeg fortjener det etter et langt arbeidsliv. Du vet bestemor er ikke så ivrig lenger og hun ser jo ikke akkurat ut som et fruktfat lenger høh-høh. Bestefar humrer lunt og Nils kan høre at han tar et trekk av snadda si.
Nils: Ååå det er jo der moren til Truls jobber.
Bestefar: Da må du slutte å leke med Truls. Det er ikke bra for deg å være i det miljøet. Morra hans ble kalt Madrassen da hun var ung og gikk i klassen til moren din…eller…bestefar tenker seg om. Nei, det var kanskje Sklia hun ble kalt. Ja, ja…man glemmer så lett i denne alderen.
Nils: Hun sier jeg kan begynne å jobbe der om et par år når jeg blir 16 år. De har en kampanje der de skal rekruttere unge gutter til homofile menn i Bodø Høyre… det er et enormt marked nå som eldrebølgen ruller inn over Nord Norge. De er stinn av gryn som de har plassert i skatteparadis rundt i verden.
Bestefar: Jeg forbyr deg!
Nils: men Beste da du vet jo hvor store problemer jeg har på skolen, jeg kommer helt sikkert ikke inn på videregående og jeg onkel Freddy har jo allerede gjort det med meg...mange ganger. Moren til Truls sier man kan tjene skikkelig masse penger på å gi ømhet til homofile gamliser. Har du ikke hørt at Hilde (anm: søsteren til Nils) har begynt der allerede? Den første kunden hennes var sekretæren i seniorgruppen til Bodø Høyre…vakke det hyggelig å høre bestefar? Tenk at det nær kompis av deg som fikk æren av å ta dyden til barnebarnet ditt. Hun fikk et klekkelig bonus for det oppdraget. Det er ikke alltid like gøy, sier hun, men hun doper seg før hun går på jobb og da går det helt fint. Bestefar? kjære snille bestefar? du er så stille...skal vi dra på fisketur på søndag i stedet? Vær så snill a. Mamma og pappa er nemlig på parterapi denne helgen. Mamma ble så trist da Dressmannjobben til pappa hadde endt på Heddas Godteributikk etter julebordet i fjor. Bestefar...er du der?

Sammen er vi dynamitt

Her er gruppebildet fra lanseringa av boka: ”Vilje til Endring” på Amalie Skrams rom på Litteraturhuset. Det ble et veldig fint arrangement og jeg er heldig som har fått være en del av dette prosjektet. Takk til redaktørene Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig.

HeR kan man få kjøpt boka.

Die Legende von Paul und Paula

Den 29. november kl. 19.00 skal jeg vise filmen Die Legende von Paul und Paula og en kortfilm fra DDR. Vi skal snakke om filmene og ha sosialt samvær.

Sted: Pop up Gallery, Solli plass (Henrik Ibsens 60, under ARK)

Det er Cosmic Wind som er initiativtaker og arrangør

Die Legende von Paul und Paul er etter min mening en helt vidunderlig film. Jeg så den på Freiluftkino am Friedrichshain i Berlin i sommer. Den er laget i 1973 og er annerledes enn man tenker seg stereotypen av en DDR film. Jeg kjøpte også en dvd med kortfilmer da jeg var i Berlin og jeg håper å finne en skikkelig alvorstungtung, depressiv og dyster film som kan stå i kontrast til Paul og Paula fargerike univers (om enn sørgelige).

Nov 29, 19h00: FilmFancy - 2 films from DDR presented by Jorunn Solli

one of the films is the legendary Die Legende von Paul und Paul

Intro, discussion and socia

l fun. At pop up Gallery, Solli plass (Henrik Ibsens 60, under ARK)

Ps. Jeg har rota bort DDR kortfilmene, men så traff jeg Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i går og fikk låne hans siste novellefilm ”Polmark i Tana”. Den blir vist som forfilm. Jorunn gleder seg ;-)

Pps: Lars himself kommer også ;-)

I natt drømte jeg

at jeg skulle redde et skip hvor motoren og roret hadde blitt ødelagt og hvor skipper med besetning hadde flyktet i de alt for få livbåtene. Skipet vaiet med bølgene uten mål og retning. Jeg fant fram til: egg, ost og brød på dørken. Siden det bare var jeg som visste om at skipper og mannskap hadde flyktet fra skipet så jeg det som mitt ansvar og opplyse passasjerene. I et lite kontor med mahognibord og mange ledninger inn i små plugger, som et sentralbord fra 50 tallet, fant jeg en mikrofon jeg kunne gi beskjeder fra. Jeg sa blant annet at det ikke var noe å bli urolig for, at de måtte stole på meg, at jeg skulle redde dem. Sammen med en del passasjerer gikk jeg på dekk for å se etter land mens det store skipet var overlatt til havets krefter. Når vi innimellom så land, veivet vi med armene og prøvde å ta tak i trekronene. Av en eller annen grunn kom jeg meg på land, men jeg var besatt på tanken på å redde skipet. På en Shellstasjon på den øya jeg var havnet, så jeg en tysk bobil som jeg spurte om å låne. Ekteparet sa det var greit. Jeg kjørte langs villaveier til jeg kom til et islagt hav der jeg så skipet ligge fastfrosset i det fjerne. Jeg var lettet da jeg endelig kom fram til skipet for å redde de forliste, men til min overraskelse så hadde de funnet seg vel til rette og ville ikke dra fra skipet. De hadde klart å etablere et velfungerende samfunn der. Dattera mi bodde der også. Alle var kledd i hvitt og virket veldig harmoniske. Lett overbærende ignorerte de meg og min geskjeftighet. Ja, ja husker jeg at jeg tenkte da jeg våkna, de vil tydeligvis seile sin egen sjø.

Bok om Sosialt entreprenørskap på norsk

Jeg er en av 20 bidragsytere til en bok om sosialt entreprenørskap.
Den skal lanseres fredag 27. november kl.18-20 på Litteraturhuset (Amalie Skram 2 etg). Gi meg beskjed i god tid dersom dere vil joine. Det er prinsippet førstemann til mølla som gjelder.
Velkommen skal dere være (o;



Første bok om sosialt entreprenørskap skrevet av norske sosiale entreprenører. Boka inneholder 20 tekster om hvordan enkeltpersoner forandrer verden.

Forfattere:
• Blå kuer, Bitten Schei
• Språket er for alle, Jorunn Solli
• Barna i verden ved siden, Heidi Saxegaard Eriksen og Wivi Ingeborg Pedersen
• La ballen rulle! Glenn Andersen og Tor Sandnes
• Vold i nære relasjoner, Beate R. Zahl
• EduSport, Arve Solhaug
• Du ser det ikke før du tror det, Hilde Dalen
• Heartlift med hjertebank, Vigdis Jordal
• Reisen innover og Ut igjen, Ingeborg Omdal Lykseth
• Et hull i vårt Sosialdemokrati, Eddi Eidsvåg
• Penger og andre verdier? Jon Schau & Nicolai Prydz
• Mikrofinans som får ting til å gro, Unni Beate Sekkesæter
• Mer enn profitt. Sosialt entreprenørskap i afrikansk perspektiv, Jon Bøhmer
• Ashokas historie, Ingrid Stange
• Sosialt entreprenørskap – på timeplanen? Elisabeth Rønnevig
• Ferds Sosiale Entreprenører – investeringer i tusenvis av nye fremtider, Johan H. Andresen
• Lederskap Nedenfra, Trond Arne Undheim
• Verdiskapende delingskultur, Ann Therese Lotherington
• Sosialt entreprenørskap – en klargjøring av begrepet, Eline Synneva Lorentzen Ingstad
• Sosialt entreprenørskap og sosialkapital, Per Espen Stoknes

Kofferttekst skrevet natt til torsdag

- Verden blir ikke god før insektene slutter å lide, sier jeg.
- Du kan alltids komme til meg, sier farmor.
- Jeg gikk tur i skogen i dag og fuglene kvitrer så uhyggelig og det er redselsfullt å høre på dem. Det var en helt vanvittig kvitring.
- Det er du som har det fælt nå, sier farmor
- Det hjelper som regel å gå seg svett i motbakke, men så er det alle disse fuglelåtene som ikke er til å holde ut. En hund knurret mot meg og eieren sa den var snill. Han sa bare at han reagerte på personer som hadde sekk. Du husker hvor redd jeg var for hunder da jeg var liten?
- Ja, du gikk i en stor bue rundt naboterrieren og sa ikke fali…ikke fali…ikke fali
- Hvis jeg er redd hunder så er jeg noen. Da har jeg noe ved meg. Da er jeg ikke ingenting. Da er jeg en som er redd hunder.
- Ikke tenk så mye akkurat nå. Sover du for tiden? Alle er noe, men nå er du i ferd med å miste grepet igjen. Men hva har du tenkt å gjøre nå, da?
- Du må ikke bli bekymret. Jeg skal ikke finne på noe galt, men jeg kan ikke dra til deg. Jeg må møte opp på et arbeidssøkerkurs.
"Du lyver" skriver jeg med en rød penn på en gul postitlapp.
- Må du det?
- Ja hvis ikke mister jeg atføringspengene. Men det går bra. Jeg skal ta sovemedisin, og det kommer til å gå bra bare jeg får sove.
- Ja, det bruker å hjelpe, sier farmor.
- Jeg er roligere nå, sier jeg. Jeg er veldig mye roligere. Jeg tar sovemedisinen annenhver natt nå. Det er visst ikke avhengighetsskapende, men jeg drømmer så fælt og får så vond smak i munnen.

Farmor sier hun har satt inn over ti tusen kroner som vanlig. Hun sier hun har råd til det og vil gjerne at jeg skal kjøpe en koffert. Ti tusen kroner hver bursdag i mange år. Jeg sier hun ikke skal bekymre seg. Jeg sier det så mange ganger at hun begynner å tvile. Hun sier jeg må love å ta telefonen når hun ringer. Jeg lover det og jeg lover å legge meg og jeg lover å kjøpe en koffert og mat for bursdagspengene. Jeg har alltid med meg en oransje sliten Kodakbag og flere bæreposer når jeg kommer til henne. Hun ler alltid når hun ser meg og pikkpakket mitt komme ut av toget. Jeg har alltid likt å få farmor til å le, så jeg overdriver alltid kaoset når jeg pakker. I kjøleskapet er det bare et par lettøl, noen smakløse gulerøtter av første klasse, epleeddik, ferdigrevet Jarlsbergost og et longlive rugbrød.

- Jeg har søkt jobb som nattevakt på et hjem for narkomane
- Er det så lurt da?
Jeg irriterer meg over at hun ikke blir glad, jeg kunne jo ha funnet på noe annet å si. Jeg sa det jo bare for å glede henne, bare for å ha noe nytt å melde.
- Jeg skal kjøpe koffert sier jeg. En som kan trille. Jeg vil ha en lekker i metallik, sier jeg.
Men jeg tenker at jeg først må jeg betale tilbake det jeg skylder til Inge. Jeg tar ikke pengene som en selvfølge men jeg regner etter hvert med dem. Det var derfor jeg kunne låne penger av Inge. Jeg har tenkt å gi tilbake med en gang. Jeg skyller han seks tusen. Han er ikke typen som bruker mye penger og han ser ikke sånn ut heller. Han er skikkelig syltynn, så tynn at jeg ikke vil ligge med han, selv om vet jeg har sjans. Jeg synes det er ubehagelig å være sammen med han for jeg føler meg så klumpete. Han abonnerer på sms fra Dressmann og får alltid vite om tilbud før det blir annonsert i avisen. Men jeg ringer han ofte og han har nesten alltid tid. Han bor alene sammen med katten sin. Det var restskatten han lånte meg penger til. Han hadde jo fått igjen på skatten. Tretten tusen, og det var han som foreslo å låne meg penger. Farmor vil alltid vite hva jeg har brukt pengene til og jeg synes jeg i alle fall må kjøpe en av de tingene hun foreslår.

Jeg våkner ut på formiddagen. Det er en gul rand nederst i doskåla og siden det er tomt for dopapir bruker jeg kaffefilter. Jeg legger meg igjen under den varme dyna og skrur på klokkeradioen. Det går greit å høre på et vitenskapsprogram om høstens virkelig store meteorittbegivenhet, om forskere som er opptatt av en helt annen type forurensning, en hittil undervurdert klimatrussel, nemlig sot og at flerspråklige er smartere enn oss andre, Jeg skrur på lyset. Det går helt fint. Lenge siden jeg har klart å høre på radio. Deilig å kjenne på den roen rett etter at man har våkna. Jeg ringer kontofonen. Pengene fra farmor har kommet inn på kontoen. Jeg sender en sms til farmor, sier at jeg har det bedre og at jeg skal kjøpe koffert i dag.

I veske og koffertavdelingen på nærsenteret henger det stor gule plakater med 30 & 50 % ned fra taket. Jeg ser hauger med kofferter. De er i alle farger fra mer nøytrale til selvlysende rosa og irrgrønne; til og med leopardmønstret i hardplast. På et stativ henger noen solbriller og over dem et speil som er skrånet ned. Jeg ser meg selv og tørker bort maskaraen under øynene. Brillene er ikke dyre, men veldig fine. Jeg vil gi et par til Inge som ekstra gave fordi jeg har fått låne penger av han. Jeg tar et par Ray Ban etterligninger og putter dem i kåpelomma. Det kan umulig være alarm på dem. Det er greit, tenker jeg. Jeg skal kjøpe koffert her. Jeg har ikke stjålet siden jeg var ganske liten tenker jeg. Det startet med misjonsbøssa til de som bodde nederst i oppgangen. Datteren til presten og jeg hadde tatt en hundrelapp og kjøpt godteri, men klarte ikke å bruke opp alt og derfor gravde vi resten ned i sanda under huska på lekeplassen. Jeg husker hvor kvalm jeg ble av høy fart i huska og lukten fra det store gummihjulet.

En dame kommer mot meg og jeg sier jeg skal ha en koffert. En skikkelig kvalitetskuffert, sier jeg. Hun går bort mot solbrillestativet og teller. Jeg tar raskt opp brillene av lomma og legger dem på disken. Jeg skal ha disse også sier jeg.
- Skal du ha to eller fire hjul? Spør hun
- To får vel holde sier jeg
- Men det er mye bedre med fire sier hun. Hun drar ut et håndtak og demonstrerer hvor lett det er å gå med en koffert med fire hjul.
- Det er sikkert lurt for jeg skal ha masse bøker i den. Er det god kvalitet?
- Ja, men denne er ikke på salg.
- Det gjør ingenting. Det viktigste er at den er solid.
Ved disken står en sjokkselger med adresselapper som hun anbefaler meg å kjøpe. Jeg kjøper også en oppblåsbar nakkestøtte, en bitte liten sammenleggbar paraply, rem til å ha rundt kofferten og en praktisk lommetaske.
Hun slår inn alt, også solbrillene til 69 kroner. Hun sier det er 10 års garanti på kofferten og at hun kan legge kvitteringen sammen med garantikortet i en sidelomme i kofferten. Det blir over tre tusen kroner. Jeg sier jeg må ha en kvittering til firmaet mitt også. Det føles lett og naturlig å si det. Hun skriver ut en kopikvittering. Hun legger den og alle de andre tingen i kofferten og jeg triller ut på brosteinen.

Auksjon på portrettfotografering til inntekt for Care Norge

Jeg auksjonerer bort tre portrettfotograferinger i studioet mitt på Tullinløkka til inntekt for Care www.care.no Høystbydende får en dvd med fulloppløselige bilder. Minstebud er 900,- pr fotografering.Pengene går uavkortet til Care Norge. Frist for innlevering av bud er 18. oktober ved midnatt.
Send bud til jor-sol@online.no.
Jeg oppfordrer andre fotografer til å gjøre det samme.
HeR er min gamle web side som etter hvert skal oppdateres med nye bilder.

P.S: I tillegg til denne private auksjonen, har jeg auksjonert bort 3 portretter til på QXL. Så da gir jeg bort til sammen seks portrettfotograferinger til Care Norge!

Vil dere heller by på QXL så gjør det HeR