På søndag sendte jeg en mini artikkel med illustrasjon til bladet "Psykisk helse".

Noe av det første helsearbeidere (uansett rang) bør lære seg, er hvordan de skal unngå å ydmyke psykisk syke mennesker. Selvfølgelig kan man ikke dele virkelighetsoppfatningen eller smerten med pasienten, men man trenger vel ikke å betrakte mennesket ovenifra og ned av den grunn. Istedenfor kan den man ta et skritt til siden, og dermed beskytte både pasienten og seg selv. Som syk og hjelpetrengende har man ofte vanskelig for å sette grenser og dermed begrensede muligheter til å verne om sin integritet. Det kan være utrolig smertefullt å bli behandlet nedlatende når man ikke har evnen til å forsvare seg selv fordi det psykiske forsvaret er svekket. Like ille kan det være å bli invadert av omsorg. Kanskje er følelsen av å ha menneskeverd selve grunnlaget for å kunne reise seg igjen – hva vet vel jeg? Men uansett er dette såre enkel hverdagsetikk som ikke belaster noe budsjett – snarere tvert imot.

Jeg fikk tilbakemelding fra redaksjonen om at min tekst iallfall ikke lå nederst i bunken. Håper å få det på trykk i Psykisk Helses juninummer.