Balkongprat og et revemøte

I går hadde jeg den ære å ha Plurabella på balkongen min…helt for meg selv. Hun fikk Ferdskriveren. Vi drakk sprudlende hvitvin og V.S.O.P. Cognac – spiste nøtter og sjokolade. Til dem av dere som er bekymret, så kom faktisk Plurabella også til ordet. SV Kristin sa en gang at vi har fått to ører, men bare en munn – t.o.m. jeg skjønte hva hun mente med det. Det er jo ikke alltid liker det man er nødt til å høre på, men i går fikk jeg gleden av å oppdage at Nina virkelig er en god historieforteller (jeg har jo hatt en mistanke tidligere) Og det var lett å se at hun syntes at liljekonvall luktet godt.

Da jeg fulgte henne til Kolsåsbanen, møtte vi en tynn og lurvete rev i skogkanten. Den stod stille og kikket på oss en stund før den tuslet videre. Tror egentlig den var ute etter en fet, svart og hvit villakatt. Glemte at jeg hadde kamera på mobilen, og da jeg lusket meg inn i skogen på tilbakeveien, med mobilen på kamerainnstilling, var Mikkel borte vekk.