onsdag, juni 21, 2006

Starten på uke 25 2006

På mandag fikk jeg snikebot på Kolsåsbanen (som snart skal legges ned fordi Oslo T-banering trenger vognene(?)). Boten fikk jeg fordi jeg hadde glemt å fornye månedskortet. Egentlig så hadde jeg ikke glemt de for jeg hadde sjekket stemplingen kvelden i forveien, men jeg hadde misforstått noe vesentlig: Det jeg trodde var dato viste seg å klokkeslett(!). Jeg visste ikke at måneden ble skrevet med horisontalt romertegn. Slik: > Det som jeg trodde var en umotivert pil, viste seg å være et vesentlig tegn (altså en signifikant) for måneden (signifikatet) mai. Og det koster å være teit: 900 kroner hadde jeg forbrukt før jeg har fått gnidd søvnen ut av øynene denne grå mandagsmorgenen 19. juni 2006.

Sandra og jeg skulle nemlig på teater i Frognerparken kl. 11 der 2. klasse elevene fra teaterhøgskolen (khio) skulle spille "Peer" omskrevet av Knut Nærum (Knut med fam har vi forøverigt feiret nyttårsaften sammen med i snart 10 år (fin fyr)). Igjen ble jeg litt ubalansert i fremtoningen, men konduktøren var streng men blodig rettferdig. Han sa jeg kunne dra på trafikkanten eller sende inn klage. Sandra foreslo at jeg skulle vente til jeg gjenfant selvkontrollen. Ok…vi skulle hygge oss med teater, så jeg tørket tårene, men tenk: Det var ingen forestilling på det tidspunktet…jeg hadde helt tydelig misoppfattet annonsen, og påsto heldigvis ikke noe annet. Jeg tok meg kraftig sammen og smilte vennlig til dem som jobbet med å sette opp teaterteltet. Da bestemte Sandra og jeg oss for å ta en tur opp Bogstadveien for kjøpe noen klær til trøst.


Jeg fikk i alle fall kjøpt den dyreste buksen jeg noen noensinne har eid, men den sitter som et skudd (Lee) See illustration. (Jommen ikke lett å ta bilde av sine egne bukser når man har dem på). Sandra har heldigvis en snill mamma, så også hun fikk fine sommerklær. På det tidspunktet visste jeg uheldigvis ikke at tannlegebesøket tirsdag 20. mai skulle koste meg 1200,-. (Så nå har jeg kjøpt tanntråd, vitenskapelig dokumentert /konstruert tannbørste & -krem, samt fluorvann for noen tomflasker jeg hadde liggende fra mine velmaktsdager).

Som de tallrike lesere av bloggen min må ha merket seg, har jeg ikke hellet med meg når jeg ferder rundt i verden på egen hånd. HeR er link til min biltur til Sandvika for noen uker siden. Da jeg klagde min nød til en venn, sendte han meg følgende link: Oslo by sykkel

Egentlig har jeg jo en oransje sykkel som jeg har arvet etter svigermor for et par år siden. Den er helt grei selv om den er kjøpt på 1980-tallet (ikke akkurat det stiligste tiåret…mht. design…den har ikke blitt sånn fin retro enda). Men på et tidspunkt må noen ha trodd at sykkelen var virkelig verdifull, for det ble investert i en skikkelig solid og moderne år 2000 megalås. Men som man sikkert nå skjønner, har den mikroskopiske mininøkkelen blitt borte i løpet av den laaange, mørke vinteren.

Når jeg sitter her på kontoret mitt og blogger, kan jeg legge ved et bilde jeg tok i alle hast for å sende over msn til en cool, ung og vakker klassevenninne. Hun etterlyste noe nytt på bloggen + bildene jeg har tatt i Bø i løpet av året på HiB. Hun fortalte også at hun skulle ta på seg mørke solbriller for å dra på Quiz. Så kanskje jeg skal begynne å rydde i de bildene snart. Det kan jo kanskje karakteriseres som kontor-relatert virksomhet? Ja, jeg velger å definere det sånn. Jeg er da herre over mitt eget liv!?! Hvis det er noen som ikke vet det, så har jeg vært en konstant lykkelig endelig-ikke-røyker i snart tre år. Det tyder jo på full kontroll...ikke sant?

10 kommentarer:

Anonym sa...

hei Jorunn;-) du har kontroll som bare det, disse hendelsene du refererer til er jo bare snakk om uhell, ikke sant?


Hilsen Line

Maren sa...

Jeg gleder meg også til du skal legge ut flere bilder.

Tenk, i Burma er det regntid, og da må en belage seg på at absolutt ingenting blir som det skal. En busstur kan ta evigheter pga oversvømmelser o.l. Venninnen min som er der nede sier at en aldri må planlegge, for da går det ikke. Planlegger en løst og slapt, og har ipod lett tilgjengelig, går alt som smurt :)

Anonym sa...

Hhihih, jorunn!

Du er min favorittblogger.'

- coole klassevenninnen

ninsve sa...

Koster det virkelig 900 å snike på trikken! Det er mer enn parkeringsbot (hvis ikke den er blitt på 900 den også).

Jeg er så glad jeg har jobbet som lærer i noen år fordi da blir man så vant til å gjøre dumme ting og det er ikke tid til å gremme seg over dem man har gjort for man må være klar for nye tabber hele tiden. Det blir som mange tabber at det er bare å lære seg å glemme dem sekundet etter at de har skjedd. (Jeg burde kanskje ikke si man her, heller si jeg.) Ulempen med denne glemmingen er at det ikke blir noen gode historier ut av det.

Jorunn Solli sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Jorunn Solli sa...

Fint Maren at du fikk jekket ned graden av katastrofefølelse. Jeg vet jo at vi har det trygt og forutsigbart her i Norge, sammenlignet med andre land. På toget fra Porsgrunn satt Kopperud og jeg for eksempel og snakket om Afrika, at man i Afrikas ørken ofte måtte vente i dagevis på bil/buss. De svarte seg visst ikke økonomisk å kjøre før fremkomstmiddelet ble fullt. Vet ikke hvordan utbredelsen av mp3 spiller er i vest Afrika? Men kanskje synger og spiller de selv mens de venter på å komme seg videre.

Man glemmer aldri helt, Nina. Spooky skjønner du: Det dukker opp i drømmer, kommer som Freudian glipp og siver ut i det man skriver…

Ellers takk for trøst og oppmuntring fra dere coole og krøllete. Jeg skal møte denne jomfruelige mandagen med all mulig takknemlighet, positivitet, kreativitet og stå-på-vilje :-/

Anonym sa...

(Vi satt og snakket om afrika, og hadde det kjempehyggelig)

:P

Jorunn Solli sa...

Det var med en bevist henvisning til det afrika-sitatet, ja ;} Håper ikke det regner der du er, :P

Anonym sa...

Jeg må si at jeg er litt FOR å drite seg ut, jeg. Men så har jeg funnet ut med alderen at jeg antageligvis er en sånn risikosøkende person. Tror likevel jeg dropper å snike på trikken med vilje. Å glemme å trekke parkeringslapp på parkeringsplassen på Kiwi koster 600, så forløpig lønner det seg med privatbilisme fremfor kollektivt. Hvis du ser bort fra årsavgift, forsikring, vedlikehold og drivstoff. Et par sko er antagelig billigste fremkomstmiddel? Men hvem har tid til å GÅ til Afrika i disse tider?

ninsve sa...

Men kom dere dere på PEER i Frognerparken? Vi var der på søndag og det var kjempeartig for oss voksne i hvertfall. Vet ikke hvor mye 9-åringen egentlig forsto av det, men det spiller vel mindre rolle....