mandag, november 19, 2007

Mine Riss

Jeg sendte mange dikt til Riss, men de ville bare ha en kort tekst, som de sa var fin og presis, på trykk. Jeg er glad jeg. Det er om en gutt som står i et rom, etter et maleri som finnes på Elis Fotofil, av Geir Yttervik (bildet kan sees ved å søke på navnet hans)

Jeg tar like godt og blogger teksten:

Jeg ser guttens ansikt i rommet med de plommefargede, lette gardinene. Det er lytt i leiligheten og ute er det helt mørkt. Han ser rett forbi meg. Lyset går uhindret gjennom huden hans; som om beskyttelsen ligger i at han ikke har noe å skjule.

5 kommentarer:

Unni K sa...

Et fint bilde. Det er trist at man skal måtte slåss for oppmerksomhet. Da er det bra at bloggen er ukuratert. Fortsett å skrive!

Jorunn Solli sa...

Nei, her blir man ikke refusert (av andre enn selvkritikken ;~)

Oda sa...

Selvkritikken kan jo være ille nok..;) Men fin tekst. Og det er virkelig for få steder å publisere korte tekster - eller er det bare jeg som ikke kjenner til dem? En venn av meg sier: Hvert år når jeg blir refusert av Signaler føles det som om forfatterskapet blir utsatt enda ett år.

Jorunn Solli sa...

Jeg har også sendt inn til Signaler i år ;-/. Det er mulig å sende inn tekster til diverse tidsskrifter Vagant, Kraftsentrum, Vinduet, Riss, Ratatosk og sikkert mange flere. I Kungälv utenfor Gøteborg er det en folkehøgskole som spesialiserer seg på den korte prosaen: http://www.nordiska.fhsk.se/ Tag & Skriv heter kurset. Jeg har gått der ett semester (4 ukes samlinger), og vurderer å gå ett til nå. Det var bra…synes nå væffal jeg ;-) Nordmenn blir tatt godt imot…selv om vaktmesteren hadde glemt å flagge 17. mai i år ;-@

Oda sa...

Takk for tips!

Fra Vinduet fikk jeg en gang mitt livs hyggeligste refusjon, den var full av superlativer, helt til jeg nådde siste linje hvor det sto: «... men vi har dessverre ikke plass til teksten din i Vinduet.»

Wot!!? tenkte jeg. Eller også:
«I stället för musik, förvirring.» (Bob Hund)