Dagens tekst

Fra vinduet med utsikt over bakgården ser jeg den gamle mannen. Han bærer på en rosebeskjærer og stålrake. Han mumler hele tida. Han har sluttet å hilse etter forrige borettslagsmøte. Det hadde blitt flertall for å hogge den gamle bjørka. Jeg hadde retten på min side. Jeg kan jo ikke noe for at foreldra hans hadde planta den i midten av forrige århundre. Det er ikke min sak. Jeg vil ha utsikt over byen. Den gamle grinebiteren kan ikke nekte meg utsikt. Kan han vel. Han har krum nese og neste sorte blanke øyne. Kanskje var han flott som ung. Nå var det i så fall ikke mye igjen av flottheten der han går og oser forbitrelse, sinne og forargelse. Lurer på hvor mange han har ligget med? Kanskje er han impotent og at det egentlig ikke har noe med den gamle bjørka å gjøre. Kanskje alt er sex slik Freud påstod. Kanskje det er sant, så ubehagelig det enn høres ut. Kanskje er det kastreringsangst det til syvende og sist handler om. At bjørka er en fallos i gubbens underbevissthet. Jeg veit ikke jeg. Men jeg fikk flertallet på min side. Kanskje skal jeg gi han ett lerret å male på. Så kan han male så mange bjørker han vil. Kanskje blir det et utløsende kulturarbeid som får fokuset bort fra kuken hans. Jeg veit ikke jeg. Jeg vil bare se ut over hustakene og antennene; se alle ensomme jordboere sammenkrøket ved pipene om natten.