Tirsdag 4. November dro Løkke L og jeg på utflukt til Cafe Texas på Ås jernbanestasjon for å se Rolf Lorentzens malerier. Jeg likte godt de abstrakte formene. Jeg skal ikke begi meg ut på en anmeldelse, men det er ikke vanskelig å skjønne at han har en bakgrunn som musiker. Man at det er rytme (og klang?) i komposisjonen og fargene.
Vi skulle også gjerne også sett Kirsti Jahren Gundersen tegninger, men de var det noen slemminger som hadde stjålet ;-(
Vi spiste henholdsvis vafler og gulrotkake pluss cortado med bare litt melk, for vi var enige om at vi ikke ville kvæle den gode espressosmaken i masse melk og sukker. Da vi var ferdig med å fotografer og snakke om kunst, snakket vi bant annet om kjærlighet, før vi tog toget tilbake til Oslo S.
2 kommentarer:
Helt enig med din beskrivelse av bildene:) Rytme og velklang. Du skulle ha hørt bandet hans på åtti-nitti tallet!!
Og avslutte galleri-besøket med kjærlighets prat passet for meg....;)
løkke-L
Ja, og så sa han at jeg skulle få en av tusjtengning av han siden jeg hadde tatt bilder av utstillinga. Nå må jeg gå inn å kikke på hvilken jeg liker best. Bra det ikke Bare er kjærlighetsprat, men også praksis for Løkke L
Legg inn en kommentar