om jakt

I kveld har jeg endelig fått sett Jakten på Hukommelsen. Likte filmen skikkelig godt… er glad jeg var såpass intuitiv at jeg overså teite terningkast. Gikk derfor alene i kulda til fots, i fotsid kåpe, fra Kolsås til Sandvika for å se denne filmen. Det var en sympatisk og god film; lavmælt og vakker…ingen store fakter til tross for at det handler om en persons skjebne. Og jeg sitter nå og tenker at jeg gjerne skulle vært en av Vinds mange venner. Jeg grep meg selv i å være missunnelig…kanskje hukommelsestap kan gi en inkluderende form for ro. Bare kanskje…