mandag, mai 11, 2009

Fjeldfuglen

En forestilling det er vanskelig å beskrive…når jeg ikke kjenner til filosofien bak Grusomhetens teater. Men jeg prøver meg likevel:
Forestillingen var som en egen verden av sansninger: Musikk, ord, bilder og kostymene. En slags travesti over det urnorske. Det var humoristisk på en alvorlig måte. Det var rart på en gjenkjennende måte. Det var vakkert på en uhyggelig måte. Til tider stoppen den narrative fortellingen og hang seg opp på et slags vis. Men skuespillerne var konstant tilstedeværende med bevegelser, tale og mimikk. Det var en slags nødvendighet i historien til tross for at det er lett å bruke ordet absurd om denne typen forestillinger.
Jeg skulle ønske jeg hadde en helt annen ro i møte med Fjeldfuglen. Skulle ønske jeg på en roligere var i stand til å ta innover meg denne verden… men jeg var for speeda i hodet til å absorbere alt det som foregikk på scenen. For mange utenomtanker avbrøt og forstyrra meg. Publikum burde kanskje ta noen mediterende pusteøvelser før vi ser stykket, sånn at vi virkelig kan bli henrykket…revet ut av vår vanlige sinnstilstand.
Dette var siste forestilling, og det var stappa fult, og synd et ikke er flere forestillinger for jeg skulle gjerne sett det en gang til. Jeg skulle gjerne tatt innover meg denne forestillinga på samme måte som man mottar en drøm.





Bildene er tatt før og etter forestillingen

Ingen kommentarer: