lørdag, juni 06, 2009

Eventyr skrevet en fullmånenatt i juni

Hver kveld er jeg glad for ikke å være overkjørt. Finn fant vi helt flat her om dagen. Pressa ned i asfalten sånn at han ligna et maleri av en spradende ung menneskemann. Han hadde tatt risken på å passere den trafikkerte veien for å treffe Frida. Han ville så gjerne at menneskeprinsesse Frida skulle kysse han. Egentlig var Finn trolovet med Ferme Fiola og det var nok derfor han ble angrepet av store sjelekvaler da han kom til den gule perforerte midtstripa. Brått snudde han seg uten å ense den skjebnesvangere, grønne Ladaen med defekt eksosanlegg, slingrende drivaksel , slitte piggdekk og uten registreringsskilt. Den lagde et voldsomt spetakkel der den kom farende, men den pirrende elskovsrusen blandet med den svarte samvittigheten gjorde Finn både døv og blind. Det var det venstre forhjulet som avlivet Finn. Siden jeg var eneste vitne til ulykken gikk jeg med det sørgelige budskapet til Fiola. Hun gråt i armene mine et par dager før jeg turte fri til henne. Hun sa omsider ja og dermed ble jeg, som for øvrig er infertil, stefar til utallige viltre og lystige rumpetroll. Det går rykter om at Prinsessa forble jomfru alle sine dager Og det vil jeg, lykkelige Frode, tørre å påstå, ene og alene, skyldes den trafikkerte veien rundt kongsgården.

2 kommentarer:

Odd-Wiking Rahlff sa...

Haha, bra eventyr. Den enes død, den andres rompetroll! Du skriver frodig og kilende. :)

Jorunn Solli sa...

Takk skal ha Odd-Wiking. Første gang jeg har skrevet eventyr. Det finnes mange sjangere å leke seg i.
Jeg utfordrer herved deg ;-)