Legger seg på svaberget, åpenbart at hun vil klappes på
kinnet, vestenfor måne. Prinsessedrømmen blør på Sabas bind som blir til armer
på en torso. Legger godsida mot vestavinden. Leker i vinden ved verdens ende.
Tyller seg inn i blå sykhet. Sinnet bedrar ikke: Det er knudrete, rynkete som
en gammelmannsballe. Det er ikke vondt å bli såret. Bare å blåse, blåse, blåse
til fyret. Ivrig skumsprøytleik. Spurven blir ørn bare noen lytter med et
bukkehorn. Smal mot det indre øret. Vi må holde balansen til tross for det
innholdsløse. Siterer i vilden sky: ”Det ytre øret består stort sett av hud og
brusk. Det har til oppgave å lede lyden inn i øregangen, og beskytte det indre
øret mot vann og andre fremmedelementer.” sitat slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar