En kontorkollegavenninne tittet nettopp inn av døråpningen på kontoret mitt fortalte meg at Ingmar Bergmann skal ha sagt noe sånt som:
At våra demoner inte gillar at promenera – och at dom skyr frisk luft.
Vi snakket også om Omega 3, at livet var fint i dag, om strikkeboken hennes, om mørkeromsarbeid, at Anders Petersen har gode fotokurs, at man blir lykkeligere av ikke å røyke, at jeg ikke har lest så mye som jeg burde, at hun ønsker seg en enkel og fin hjemmeside, at vi har vakre barn og avsluttet altså denne samtalen med at det er lurt å spasere!
Etter at hun var gått tenkte jeg på at jeg har kjøpt ”Slik talte Zarathustra” og ”Ecce Homo” av Friedrich Nietzsche og at jeg husker at en venn har fortalt at Friedrich spaserte mye. Han skal ha skrevet at:
” De beste tankene tenkes med føttene og at en må prøve gå en tanke for å se hva den er verdt, og at ordet tankegang er mer enn en metafor.”
Jeg setter meg ned og søker videre på ”spasere” og "promenere" og fant dette sitatet av Søren Kierkegaard. Selve oppdageren av den eksistensielle angsten. Jippey.
”Mist fremfor alt ikke lysten til å gå. Jeg går meg hver dag mitt daglige velbefinnende til, og går fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man således blir ved å gå, så går det nok.”
Dette synes jeg var så innmari viktig å formidle på På bølgelende at jeg måtte avlyse kontorarbeidet noen minutter. Skal se om jeg finner et bilde som kan illustrere innlegget. Kanskje skal jeg skrive et essay om temaet når jeg får tid? Det som er så fint med essay er at man ikke trenger være flinkis. Det er mer som å ha en haltende gange i følge lærer Leif. Man finner den kunnskapen man trenger langs veien. Hvis man bruker sansene…akkurat som Askeladden som fant og fant og tok vare på det han fant. Det ga han en helt spesiell kunnskap og erfaring som ingen andre i universet hadde / har / eller kommer til å få. Slik jeg vil forstå det, var det med stor tillitt til sine egne kunnskaper og idéer, trygghet på eget perspektiv og tro på egne tanker at han til slutt fikk målbundet den vakre (og helt sikkert superflinke, smakfulle og skjønne prinsessen).
P.S 1: Med fare for urovekkende, katastrofale misforståelser: Jeg er ikke på no
en måte motstander av kunnskapsrike, intelektuelle og flinke folk. Selvsagt ikke! Jeg mener bare at det er god plass til andre også… At alle har et helt unikt perspektiv. Og at de begavede, nettopp er de begavede. Det må være en gave å skulle bære kunnskap og lærdom samlet og skapt gjennom århundrer: En presang man har fått fra foregående generasjoner, som man må behandle med respekt så lenge man forvalter den. De er fantastisk heldige som har fått en mulighet til å bringe videre en del av vår felles oppsamlede kunnskap og viten videre til neste generasjon. (Hmmm; litt pompøs jorsol her på tampen av arbeidsdagen: Ja, Ja)
P.S 2 : Forresten noen som vet hva en vidjespenning og skålbrott er for no’? Liten premie til den som svarer rett først, og som kan dokumentere og verifisere at de har rett.
”Folk er folk” Et enkelt sitat fra en komplisert (!) venninne.
s. Jeg har riktignok hatt tre timer lunch i hagen på Spasibar. Der jeg overrakk tante Inger Ferdskriveren. Opprinnelig var hun bare Bjørn sin, men nå har hun også blitt min tante. Hun går for tiden på maleskole på Mosebekkskolen. Der hun forøvrig også har atelier. Jeg har et fint bilde i stuen som hun har laget; av en skarv!
