onsdag, januar 28, 2009

En gammel tekst om en X

Vi ville ikke hjem enda. Berusede gikk vi gatelangs, tre venninner. Det var en mørk sensommernatt, varmt. Vi gikk inn på en nattåpen bar, satte oss ved siden av hverandre på høye stoler ved bardisken foran vinduet. Rundt spotlightene over oss hadde det samlet seg en mengde ulike innsekter. Vi bestilte hver vår drink. Isbitene klirret i de høye glassene på brettet til servitøren. Vi snakket lite, sugde inn alkoholen gjennom sorte sugerør. På ruten var det limt grå bokstaver i en bue. På motsatt side av gågaten var det et opplyst butikkvindu med glitrende stoffer i ulike kulører. Vi så folk passere under det varme lyset fra gatelyktene. Da så jeg en jeg mann jeg gjenkjente.
Jeg styrtet ut av den halvåpne glassdøren og tok ham i armen. ”Kjenner du meg igjen?” sa jeg. Han så litt forundret ut. ”Fra konfirmasjonsleieren,” sa jeg. ”Husker du at de unge lederne hadde lukket øynene og bedt for at det skulle bli et kjærestepar av oss, etter at vi hadde sittet rundt bålet og sunget?” Vi hadde sittet på svaberget om natten og han hadde spilt trekkspill og han hadde sagt han ville tegne meg i profil til høsten. Da vi gikk hver til vårt tidlig om morgenen hadde vi kysset hverandre.
Presten hadde sett oss fra hovedhuset. Vi visste det var ulovlig å være ute på denne tiden av døgnet. Ved frokosten holdt han en skjennepreken. Jeg skulle akkurat til å forsyne meg av sjokoladepålegget, da han med skuffelse i stemmen sa, ”og dere som ikke engang tilhører menigheten.”
Nå stod jeg foran den gutten som hadde kysset meg sommeren før jeg ble konfirmert. Han hadde han på seg en stor kittel av naturstrie – som en renessansekunstner, tenkte jeg. Leende spurte jeg om han kunne tenke seg å være min eks. kjæreste. Han sa ja, men jeg er ikke sikker på at han husket denne sommeruken på Hvaler. ”Vi ses,” sa jeg. ”Selvfølgelig,” sa han. Jeg vinket med begge hender og gikk tilbake til mine venninner. Jeg sa, ”jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt mange menn.”

2 kommentarer:

Anonym sa...

Denne fine historien leste du på Volapük for tre år sida? Den er søt, alle falt for den husker jeg:)

Løkke-L

Jorunn Solli sa...

Takk LykkeLine. Bjørnen har lest korrektur og innvendingen var bare av språklig art ;-)