lørdag, januar 24, 2009

Julefortelling fra skikkelig gamle dager (fra den gang jeg skreiv riksmål)

Telefonen ringte sent på kvelden. Det var Sigurd; han sa han frøs. Mamma sa til pappa at nå var det på tide jeg fikk se baksiden av medaljen. Hun ville jeg skulle være med henne å få Sigurd inn på avrusningen. Det var kaldt ute. Pappa var ikke veldig begeistret for mammas uteliggere, så vi kunne ikke ta ham med hjem.
Vi fant Sigurd sittende på gulvet inne i en rød telefonkiosk på den andre siden av byen, det grå telefonrøret svingte sakte frem og tilbake ved siden av ham. Vi åpent døren og han løftet hodet; jeg så den mørke huden som lignet størknet leire. Rynkene var markerte, og han hadde to dype søkk under kinnbena. Skjegget var rødt, og håret hang langt og bølgete ned på skuldrene. Som en høvding, tenkte jeg. Mamma sa han ikke var som andre uteliggere, han skrev dikt! blant annet om Pallach som hadde tent på seg selv i Tsjekkoslovakia elleve år tideligere. Sigurd sa han følte seg dårlig fordi han den siste tiden hadde drukket mye rødsprit silt gjennom loff. Han ville gjerne sove i en seng. Vi kjørte ned til sentrum der avrusningen lå omringet av et høyt nettinggjerde. Mamma trykket på ringeklokken ved siden av porten. To unge menn kom ut av det rødbrune brakkelignende huset. De gransket Sigurd og sa han var for edru, og at de derfor ikke kunne slippe ham inn. Sigurd begynte å sjangle og snøvle. De lo på den andre siden av gitteret. Etter at de hadde gått, sa jeg at Sigurd jo var så tynn at han sikkert kunne snike seg inn gjennom sprinklene i jernporten.
Mamma hadde vært forutseende nok til å ta med en flaske vodka. Vi gikk noen kvartaler bortover, til en rivningstomt, slik at han kunne drikke seg full. På denne måten slapp Sigurd å sove under åpen himmel denne bitte lille julaften nitten sytti ni.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var før jeg begynte å jobbe der, men de måtte nok ha litt bedre bredere grunnlag for avvisning også den gangen. Vet at det ofte var fullt i jula, så det kan nok hende det ikke var plass til flere. På den tida var det 28 akuttplasser og 18 venteplasser.
Hilsen Knut (som har jobba der siden -86)

Jorunn Solli sa...

Takk for oppklaringa ;-) Fint å vite at en hyggelig mann som deg jobber der.

Katrine sa...

Så bra du skriver!

Jorunn Solli sa...

Tusen takk ;-)