I 1929 kom Virginias Woolfs bok ”A Room of One`s Own” ut. Der vandrer hovedpersonen rundt på universitet Oxbridge der kvinnene ikke fikk gå inn i biblioteket uten å ha følge med en mann… Nå er problemet plutselig snudd på hodet: Biblioteket er åpent for alle, men noen anser det som et problem at det er for mange kvinner som bruker det. Eller mer presist: Det er for få menn (i forhold til kvinner) som oppsøker biblioteket.
Biblioteket i Ålesund har derfor laget en avdeling som de kaller ”Mest for menn”
Jeg hørte på radioen at de også hadde gjort det på Asker bibliotek. De kaller avdelingen ”Barske Gleder” og har sågar barkrakker der. Den er for menn og har bøker om sport, jakt, fiske og motor. Mannsforsker Jørgen Lorentzen sa at det eneste som manglet for at stereotypen skulle fullbyrdes, var at det også skulle være pornoblader der. Jeg er faktisk enig i Jørgen Lorentzen om at det da kan virke som om resten av biblioteket er forbeholdt kvinner. Bibliotekaren i Asker, Frid Feyling, sa at biblioteket var for femi, siden det var fleste kvinnelige lånekunder og kvinnelige bibliotekarer. Og hun tok selvkritikk på at de tidligere (før hjørnet med ”Barske gleder”) stilte de ut mest bøker om trolldeig og broderi… Hallo: Det er jo like stigmatiserende. Man kunne jo tro at ”Barske gleder” også var for kvinner, men den delen av biblioteket var laget for å trekke flere menn til biblioteket. Frid Feyling sa at antall mannlige besøkende hadde gått opp fra 25 % til 30 % i løpet av de fem årene de hadde hatt manneaveling. Og det er jo bra, men hva er omkostningene?
Det er jo helt anakronistisk å tenke sånn og jeg synes absolutt ikke bibliotekene bør bygge opp under slike kjønnsstereotyper. Man kan vel ha en egen avdeling med fiske, friluftsliv og fotball uten å presisere for at det er for menn eller for barske? De menn (og kvinner) som er interessert i bøker om de temaene, klarer vel å orientere seg i biblioteket? …hvis hyllene er merket TYDELIG…og hvis ikke de klarer det, så klarer de vel strengt tatt ikke å lese en bok?
Og hva formidler vi til unge mennesker som skal orientere seg i den litterære verden på biblioteket hvis biblioteket legger slike sterke kjønnsspesifikke føringer. Jeg kjenner mange menn som leser smal poesi og kvinner som er opptatt av i friluftsliv og fotball. Er det ikke sånn at det er flere mannlige skjønnlitterære forfattere enn kvinnelige? Så sånn sett er ikke biblioteket feminisert? ….hvis ikke noen da vil hevde at mannlige forfattere skriver for femi (hva nå det måtte innebære…). Da jeg var liten var det egne pike- og guttebøker. Det trodde jeg var helt pase. Noe Harry Potter bøkene er et bevis på. De leses av begge kjønn.
Hvis det skulle være noen statistisk forskjeller på hva kvinner og menn leser, så er det jo ingen grunn til at man skal forsterke de ulikhetene. Da blir det jo selvoppfyllende profeti. Den kjønnssegregerende tankene finnes jo over alt i det kommersielle delen av samfunnet. Gå inn på Narvesen og se på ukebladhyllene...der dyrkes slike klisjémessige syn på menn og kvinner. De individuelle forskjellene mellom mennesker er større en de kjønnsspesifikke.
Jeg vet ikke, men hvis det er sånn at statistikken viser at folk med høy utdannelse leser mer lyrikk enn folk med lav utdannelse, skulle man da skrive over en del lyrikk ”mest for folk med universitetsudannelse” Man kan føre tanken videre med mange slike skilt ”Mest for singalesere” ”Mest for pensjonister” og ”Mest for rullestolbrukere”, ”Mest for samer” , ”Mest for homoer” og så videre ut i og absurde. Man kan se for seg at man bytter alfabetet katalogiseringen med kjønn, rase, biologi og sosial status. Det vil i så fall revolusjonere bibliotekutdannelsen. 
Vi har forlaget Silke: ”Forlaget med kvinnelig smak” Siden har myk desig og mange nyanser i rosa, og virker totalt uinteressant for undertegnede kvinne. Men det er jo fritt fram og starte forlag, men jeg synes bibliotekene har et helt spesielt ansvar for ikke å forhåndssegregere sitt publikum.
Hvis denne tankegangen skulle infisere resten av kulturlivet…burde man jo tenke at man skal ha egen mannemusikk, egen mannefilm, egen mannebilledkunst og eget manneteater. Det blir jo nokså tåpelig.. Og hvis det viser seg at det er flere kvinner som tar offentlig kommunikasjon, så kanskje man burde ha egne busser der det står ”Mest for menn”… Ja, og så kunne vi ha egne fiskevann med vårgytene gullfisk i og et skilt der det står ”Mest for kvinner”
Fortsetter det slik, møtes ikke heterofile kvinner og menn andre steder enn i senga…på lørdda´n ;-)
Denne inndeling i forhistoriske forestillinger om kjønn er etter min mening fordummende, forflatende, forvirrende og innsnevrende…omtrent akkurat motsatt av hva jeg synes et godt bibliotek skal være.
En gang satt jeg på med en taxi som kjørte inn en gate der det stod et tydelig enveiskjøringskilt. Da jeg konfronterte sjåføren med det, påsto han at det bare var anbefalt kjøreretning ;-) Han ville nok sett på bibliotekets skilter, men likevel gått rett bort til en bok om skjønnhetsspleie og lånt den.
Jeg hørte også på kulturnytt på P2 i dag at noen faktisk mener bøker skal merkes om det er kvinne eller mannslitteratur!?!? Og hvem skal i så fall ta på seg det vervet å sette merkelapper på bøker? Jeg skulle gjerne hørt Kulturnytt om igjen, men få
r ikke lasta det ned med Podkast akkurat nå (kanskje det er lettere om natten…for da er det ikke så mye på gang?) Men jeg kan si såpass, at jeg var så glad for at Unn Conradi Andersen stilte til debatt. Jeg ble så hoppende takknemlig for hennes synspunkter at jeg sporenstreks sendte henne en takksigelse på sms. Hun svarte og takket for kvalifisert og interessant tilbakemelding. She made my day.
Å bygge opp under kjønnsfordommer på en sånn måte tror jeg hinder folk (menn som kvinner) til å utfolde seg. Vi båssettes på en måte som begrenser livsgleden og utforskertrangen, livsfølelsen og litteraturopplevelsen. Litt pompøs her på tampen, men jeg synes dette er virkelig viktig.
Jeg er ofte blitt kritisert for å være feminist (noe selvfølgelig er, men det er en annen debatt), men i denne saken er jeg indignert på mennenes vegne. Jeg ser dem som fullt ut i stand til å finne den litteraturen de liker. Selvfølgelig må man prøve å få også menn inn i biblioteket. Og kanskje man i samme slengen kan undersøke hvorfor det er færre kvinnelige forfattere enn mannlige? Men hvis man skal gjøre noen tiltak, må det baseres på kunnskap, kvalitet og klokskap.
20 kommentarer:
Sandra…jeg la ut innlegget før du fikk lest korrektur. Håper ikke jeg har for mange skrivefeil eller logiske brister, men jeg må legge det ut mens det er aktuelt.
Bra! Ante ikke at det fantes noe i offentlig bibliotekrom som het Barske gleder. Trodde jeg skulle le meg i hjel. Med gråten i halsen.
Okey. Jeg skal være enig der, barske gleder, er et teit navn. Jeg ser også hva du mener om at med en avdeling, som heter mest for menn, så kan det bety at resten av biblioteket er for kvinner. Men jeg forstår hvorfor bibliotekene har gjort det. Og jeg er ikke sikker, på om det er en dårlig ting.
Lesere, kan deles inn i kvinner og menn. Faktisk er det allerede gjort en undersøkelse på det, så lesere er delt opp i det. Av lesere er tjue prosent menn, og åtti prosent kvinner. Kvinner leser, menn gjør det ikke. (For å si det, litt sort hvitt.) Og da er menn en brukergruppe, biblioteket selvfølgelig har lyst på.
Med å ha en utstilling, eller et hjørne, med litteratur som menn ville vært interessert i, kan mannen få en inngangsport inn i biblioteket. Og da er jo tanken at de skal forsette videre inn etterpå!
Det du skriver om andre brukergrupper, som "mest for homo" foreksempel, er jo litt feil. Biblioteket gjør jo det allede. I mitt bibliotek kan jeg gjerne ha en queerutstilling, akkurat som at det er rom for bare indonesisk litteratur, eller bøker for synshemmede, og ut i det uendelige...
p.s. Segresjon & skille er synonymer for Apartheid. Say no more
hÆ?
Difference: du har misforstått. Jeg mener bare at målet ikke alltid helliger midlet Selvsagt vil vi ha mennene inne i bibliotekene. Selvsagt synes jeg det er fint at gutta leser.
Er det ikke sånn at det er flere mannlige forfattere enn kvinnelige? (det skal jeg undersøke…det var væffal sånn før i gamle dager (har sendt mail til forfatterforeninga) så hvorfor da mene at biblioteket er feminisert?
Et av mine poenger er at det er stigmatiserende å mene at det er de nevnte områder menn er interessert i. Ikke noe galt med interessene i og for seg! Virkelig ikke! Men det er mange damer som også er interessert i de områdene. Mennene jeg kjenner har et større interesse repertoar enn det velvillige og geskjeftige bibliotekarer i Asker og Ålesund ser ut til å mene. Ytterst få av de menn jeg kjenner driver jakt…jeg tror jeg kan telle dem på en hånd. Og de er såpass oppegående at de klarer å finne fram til den litteraturen de trenger uten at det må stå BARSK og/eller MANN over bokhylla på et offentlig bibliotek.
Litt useriøst sagt så kunne en løsning på problemet være å gå tilbake til det gamle. Steng kvinnene ute fra biblå og gjør det om til en mannsarena igjen, samme om det bare er en veldig liten andel av mennene som bruker det.
Eller ha rasjoneringskort for kvinner: ikke lov til å bruke biblioteket mer enn så så mye, låne så så mange bøker, slik kunne vi regulere det og få prosentandelen mannlige og kvinnelige brukere akkurat likt! Og så kunne vi ha like mange bøker skrevet av menn som av kvinner. Hvis det er for mange av det ene eller det andre må vi kvitte oss med det overflødige og ikke kjøpe inn flere bøker av det kjønnet som dominerer før det andre får opp produksjonen.
Et annet problem jeg ser her er at mannhjørnene har bøker om sport, jakt, fiske, motor og sånt, og hvis mennene leser disse bøkene får de vel lyst til å gå ut av biblioteket og kjøre bil, dra på fisketur eller til London for å gå på fotballkamp, altså de får ikke lyst til å sitte hjemme eller på biblioteket og lese. Så vi må ha en annen type litteratur i mannshjørnene hvis vi skal greie å holde på dem som lesere. De må få noe som gjøre at de får lyst til å lese, ikke gjøre andre ting. De må liksom komme inn i det der å lese for lesingens skyld, for nytelsen, gleden ved det å lese en god fortelling eller et gripende dikt.
Veldig bra skrevet, Jorunn!
Jeg digger deg Nina. Jeg sitter her og ler godt. Veldig morsomt og skrikkelig gode argumenter.
Randi ja, vi får le og bruke humor...selv om slike fordommer er til å grine av. Men heldigvis kjenner jeg mange menn som er opptatt av musikk , interiør og lyrikk blant masse annet. Folk er mer sammensatt enn det noen later til å tro.
Jeg prøvde å laste ned ettermiddagens kulturnytt på MP3 uten å lykkes. Jeg fikk bare hørt begynnelsen av innslaget der en bibliotekar fra Ålesund sa at det var blitt en feminisering av biblioteket (?) Jeg har vært på en del bibliotek, men opplever ikke at det er spesielt femi der. Der er 100% (kjønns)nøytrale bokhyller, lamper og Pc-er.
Jeg kom på en annen løsning på problemet. Det er at vi gir den kvinnelige andelen av folket ansvaret for dette kollektivt. Enten gjør vi det som i gamle dager at jenter og kvinner i alle aldre må gå i følge med en av hannkjønn for å entre biblioteket, da vil andelen menn gå opp. Litt mildere versjon: jenter/kvinner får i oppgave å verve gutter/menn. Hvis de greier å få med seg 10 menn til bibliotektet, gutta skaffer seg lånekort og låner en bok, da får jenta i vervepremie 1 ukes lengre lånetid på alle lån det neste året.
Det kan være det tekniske som hindrer mennene, at de ikke skjønner hvordan et bibliotek fungerer. Kanskje bibliotekene må innkall den mannlige befolkningen for opplæring i bibliotekbruk, kurse dem liksom.
Hehe, ninsve, det siste forslaget ditt var det beste jeg har hørt på lenge.
Seriøst. Å premiere kvinnelige låntagere for å komme i følge med en mann er genialt.
Jeg synes du har mange gode poenger, Jorunn. Trolig er det nok ikke veien å gå, å sette opp mannsavdeling. Det er jo faktisk en del emner som mange kvinner ikke har så enkelt for å entre, de der "manne-områdene", og på biblioteket burde det jo i alle fall være enkelt for alle å komme til. Om ikke bøkene skal være stemplet med kjønn også, liksom.
Samtidig er det så bra at bibliotekene tenker nytt for å nå nye brukergrupper. Men jeg synes heler de burde tenke som ninsve, hehe.
Ålesund bibliotek har ikkje ei avdeling for menn, vi har nokre hyllemeter på ein vegg. På den vesle plakaten står det "mest menn", ikkje "mest for menn".Det har noko med bokstavrimet å gjere som forsvinn om ein legg til konjunksjonen "for". I tillegg har vi med ei til dels humoristisk forklaring med kva vi ønskjer å oppnå. Hylla er ikkje statisk, den vil bli fjerna etterkvart når vi har fått målt effekten. Eg er ikkje hundre prosent sikker på at dette var riktig, men det er verdt eit forsøk. Vi rettar oss mot brukergrupper vi ser ikkje besøker oss så mykje, og håper å sjå ein positiv effekt med tanke på aktiv måling, slik dei forøvrig har fått til i Asker.
Eg står ved det eg har sagt; bibliotekverda både innhaldsmessig og yrkesmessig er femininisert nok som ho er, derfor går vi til drastiske grep for å sjå om det hjelp. Ikkje berre i det; vi synes det er gøy når det blæs rundt oss! helsing Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund
ps. Og eit forlag som "Silke" identifiserar verken eg eller mine kolleger oss med. Det blir for teit.
Litteraturen har kraften att berika våra liv med flera dimensioner; den ger oss chansen att bryta oss ut ur våra trånga roller. Jag kan uppleva hur det är att vara en rysk godägarinna på 1800-talet, och en kvinnlig läsare kan bli en Hemingwaysk storviltjägare eller spritsmugglare för några timmar. Jag tror att detta ger större mening åt våra liv, även om vi kanske inte blir så mycket bättre människor av det.
Därför är det lite ynkligt att se när litteraturens småpåvar (oavsett kön) istället vill stärka stereotypa uppfattningar om våra roller. Det visar på en trist syn på litteraturen, en trist syn på män och kvinnor, och en trist (men tyvärr vanlig) syn på kunder. Man säger till sina kvinnliga kunder ”Ni är inte viktiga”, och till de manliga kunder som har andra intressen än sport, jakt, fiske och motor ”Ni är inga riktiga män”. Fel tänkt!
Sten Johansson, Norrköping, Sverige
Takk for oppklaring Mariann
Men det at det er en feminisering av biblioteket synes jeg er merkelig uttrykt. Det er 34 % kvinner i forfatterforeninga, men det er ingen som snakker om maskulinisering av forfatterforeninga. Ut i fra dette tallet kan vi jo anta at det også er flest mannlige forfatter av bibliotekets bøker. Kvinner låner bøker som menn skriver. Det er vel ikke feminisering (merkelig ord forresten)
Skjønner at det bare er en hylle som heter ”Mest Menn”, men det synes jeg ikke forståeliggjør det dere har gjort. For uansett er det den stereotype mannen hylla henvender seg til. Men det faktum at det er flest kvinnelige bibliotekarer tror jeg ikke er årsaken til så få menn oppsøker biblioteket. Er tesen da at menn er redd kvinner? Kvinner oppsøker biblioteket og låner jo romaner og lyrikk skrevet av menn. Menn sender jo barna sine i barnehage selv om den også er feminisert…så så engstelig kan vel ikke være for kvinner i arbeidslivet.
Bibliotekarene kan jo sette fram bøker om jakt, sport, fiske, motor, broderi, trolldeig og makramé uten at man trenger å henvise til kjønn. Nå er ikke jeg spesielt opptatt av bøker i noen av disse kategoriene, men jeg ville nok bli provosert hvis jeg hadde vært ute etter de bøkene og det stod noe om hvilket kjønn (eller rase) bøkene henvendte seg til.
muleg du har rett, eg er ikkje skråsikker verken den eine eller andre vegen. No er eg mest spent på kva slags effekt vi vil få, hylla blir ikkje fjerna med det første.
Femininisering: Det er då ei reell problemstilling i skolen? Og i barnehagen? Det snakkes jo stadig om at gutar møter for få menn dei kan identifisere seg med som førskulelærarar og lærarar?
Takk for ordskifte, eg seier ikkje meir på denne bloggen. c",)
Ååå du er så klok Sten. Det er som musikk i mine ører. Glad for at menn også vil frigjøre seg fra sånne trange rammer. Kunst skal jo utfordre oss, berike, overraske, ergre og fryde oss. Jeg leser Dag Solstad som skriver mest om menn og det er vidunderlig litteratur.
I tidligere tider måtte mange forfattere frigjøre seg fra et maskulint press for å bli forfattere. Tarjej Vesaas for eksempel, måtte bryte med de såkalt mannlige forventingene som var rettet mot han. Og hadde han ikke hatt mot til det, vil vi ikke hørt om Mattis , Unn og Siss. Og det er fryktelig vondt å tenke på.
Mariann: Selvfølgelig er det fint om det kunne bli flere menn i barnehage, på skolen og i biblioteket. Men det er jo ingen som hindrer menn å søke de jobbene…snarere tvert imot. Det som jeg tror kan hindre menn i å søke sånne stillinger er stereotype forståelser og forventinger til mannsrollen.
Herlig engasjert og i tillegg morsomt skrevet innlegg.Det meste blir feil om vi prøver å legge inn kjønn som dimensjon i diskusjonen. Da blir det oftest at vi snakker om generelle forskjeller, og vi ender i stereotypier som aldri har ført diskusjonen videre, men vært et maktmiddel, fordi:Stereotypiene er verst for kvinner! Menn har en tendens til å ende som individer,mens kvinner har en tendens til å ende som gruppe, hvilket betyr: GJØR JEG NOE DUMT, ER KVINNER DUMME.
Svar 9. september:
Hei!
Det eksisterer vel ikke noe eksakt tall på hvor mange forfattere det finnes,
for det kommer jo an på hvordan man definerer "forfatter". Men i
Forfatterforeningen, som organiserer skjønnlitterære forfattere (som har
gitt ut minst to bøker), er det jevnt over ca. 34 % kvinner. Så det er vel
overveiende sannsynlig at de fleste bøker som gis ut i Norge i dag er
skrevet av menn. Du kan jo evt. høre med Norsk Forfattersentrum, som har ca.
dobbelt så mange medlemmer som Forfatterforeningen (over 1.000), om hvordan
deres kjønnsfordeling er. Når det gjelder statistikk over bokutgivelser, må
du nesten kontakte Forleggerforeningen, for vi har ingen slik oversikt.
Vennlig hilsen
Hege Wolleng
Den norske Forfatterforening
Postboks 327 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 23 35 76 20
Legg inn en kommentar