Dagens hjertesukk

Hvorfor et det så mange som reager på at man leser SKUM manifest av Valerie Jean Solanas? Mens mange universitetsfag legger opp Marquis de Sades verket. Og vi fryder oss alle over Patrick Süskind ”Parfymen”.

Bøker har ikke kjønnsorganer

I 1929 kom Virginias Woolfs bok ”A Room of One`s Own” ut. Der vandrer hovedpersonen rundt på universitet Oxbridge der kvinnene ikke fikk gå inn i biblioteket uten å ha følge med en mann… Nå er problemet plutselig snudd på hodet: Biblioteket er åpent for alle, men noen anser det som et problem at det er for mange kvinner som bruker det. Eller mer presist: Det er for få menn (i forhold til kvinner) som oppsøker biblioteket.

Biblioteket i Ålesund har derfor laget en avdeling som de kaller ”Mest for menn”
Jeg hørte på radioen at de også hadde gjort det på Asker bibliotek. De kaller avdelingen ”Barske Gleder” og har sågar barkrakker der. Den er for menn og har bøker om sport, jakt, fiske og motor. Mannsforsker Jørgen Lorentzen sa at det eneste som manglet for at stereotypen skulle fullbyrdes, var at det også skulle være pornoblader der. Jeg er faktisk enig i Jørgen Lorentzen om at det da kan virke som om resten av biblioteket er forbeholdt kvinner. Bibliotekaren i Asker, Frid Feyling, sa at biblioteket var for femi, siden det var fleste kvinnelige lånekunder og kvinnelige bibliotekarer. Og hun tok selvkritikk på at de tidligere (før hjørnet med ”Barske gleder”) stilte de ut mest bøker om trolldeig og broderi… Hallo: Det er jo like stigmatiserende. Man kunne jo tro at ”Barske gleder” også var for kvinner, men den delen av biblioteket var laget for å trekke flere menn til biblioteket. Frid Feyling sa at antall mannlige besøkende hadde gått opp fra 25 % til 30 % i løpet av de fem årene de hadde hatt manneaveling. Og det er jo bra, men hva er omkostningene?

Det er jo helt anakronistisk å tenke sånn og jeg synes absolutt ikke bibliotekene bør bygge opp under slike kjønnsstereotyper. Man kan vel ha en egen avdeling med fiske, friluftsliv og fotball uten å presisere for at det er for menn eller for barske? De menn (og kvinner) som er interessert i bøker om de temaene, klarer vel å orientere seg i biblioteket? …hvis hyllene er merket TYDELIG…og hvis ikke de klarer det, så klarer de vel strengt tatt ikke å lese en bok?

Og hva formidler vi til unge mennesker som skal orientere seg i den litterære verden på biblioteket hvis biblioteket legger slike sterke kjønnsspesifikke føringer. Jeg kjenner mange menn som leser smal poesi og kvinner som er opptatt av i friluftsliv og fotball. Er det ikke sånn at det er flere mannlige skjønnlitterære forfattere enn kvinnelige? Så sånn sett er ikke biblioteket feminisert? ….hvis ikke noen da vil hevde at mannlige forfattere skriver for femi (hva nå det måtte innebære…). Da jeg var liten var det egne pike- og guttebøker. Det trodde jeg var helt pase. Noe Harry Potter bøkene er et bevis på. De leses av begge kjønn.

Hvis det skulle være noen statistisk forskjeller på hva kvinner og menn leser, så er det jo ingen grunn til at man skal forsterke de ulikhetene. Da blir det jo selvoppfyllende profeti. Den kjønnssegregerende tankene finnes jo over alt i det kommersielle delen av samfunnet. Gå inn på Narvesen og se på ukebladhyllene...der dyrkes slike klisjémessige syn på menn og kvinner. De individuelle forskjellene mellom mennesker er større en de kjønnsspesifikke.

Jeg vet ikke, men hvis det er sånn at statistikken viser at folk med høy utdannelse leser mer lyrikk enn folk med lav utdannelse, skulle man da skrive over en del lyrikk ”mest for folk med universitetsudannelse” Man kan føre tanken videre med mange slike skilt ”Mest for singalesere” ”Mest for pensjonister” og ”Mest for rullestolbrukere”, ”Mest for samer” , ”Mest for homoer” og så videre ut i og absurde. Man kan se for seg at man bytter alfabetet katalogiseringen med kjønn, rase, biologi og sosial status. Det vil i så fall revolusjonere bibliotekutdannelsen.

Vi har forlaget Silke: ”Forlaget med kvinnelig smak” Siden har myk desig og mange nyanser i rosa, og virker totalt uinteressant for undertegnede kvinne. Men det er jo fritt fram og starte forlag, men jeg synes bibliotekene har et helt spesielt ansvar for ikke å forhåndssegregere sitt publikum.

Hvis denne tankegangen skulle infisere resten av kulturlivet…burde man jo tenke at man skal ha egen mannemusikk, egen mannefilm, egen mannebilledkunst og eget manneteater. Det blir jo nokså tåpelig.. Og hvis det viser seg at det er flere kvinner som tar offentlig kommunikasjon, så kanskje man burde ha egne busser der det står ”Mest for menn”… Ja, og så kunne vi ha egne fiskevann med vårgytene gullfisk i og et skilt der det står ”Mest for kvinner”

Fortsetter det slik, møtes ikke heterofile kvinner og menn andre steder enn i senga…på lørdda´n ;-)

Denne inndeling i forhistoriske forestillinger om kjønn er etter min mening fordummende, forflatende, forvirrende og innsnevrende…omtrent akkurat motsatt av hva jeg synes et godt bibliotek skal være.

En gang satt jeg på med en taxi som kjørte inn en gate der det stod et tydelig enveiskjøringskilt. Da jeg konfronterte sjåføren med det, påsto han at det bare var anbefalt kjøreretning ;-) Han ville nok sett på bibliotekets skilter, men likevel gått rett bort til en bok om skjønnhetsspleie og lånt den.

Jeg hørte også på kulturnytt på P2 i dag at noen faktisk mener bøker skal merkes om det er kvinne eller mannslitteratur!?!? Og hvem skal i så fall ta på seg det vervet å sette merkelapper på bøker? Jeg skulle gjerne hørt Kulturnytt om igjen, men får ikke lasta det ned med Podkast akkurat nå (kanskje det er lettere om natten…for da er det ikke så mye på gang?) Men jeg kan si såpass, at jeg var så glad for at Unn Conradi Andersen stilte til debatt. Jeg ble så hoppende takknemlig for hennes synspunkter at jeg sporenstreks sendte henne en takksigelse på sms. Hun svarte og takket for kvalifisert og interessant tilbakemelding. She made my day.

Å bygge opp under kjønnsfordommer på en sånn måte tror jeg hinder folk (menn som kvinner) til å utfolde seg. Vi båssettes på en måte som begrenser livsgleden og utforskertrangen, livsfølelsen og litteraturopplevelsen. Litt pompøs her på tampen, men jeg synes dette er virkelig viktig.

Jeg er ofte blitt kritisert for å være feminist (noe selvfølgelig er, men det er en annen debatt), men i denne saken er jeg indignert på mennenes vegne. Jeg ser dem som fullt ut i stand til å finne den litteraturen de liker. Selvfølgelig må man prøve å få også menn inn i biblioteket. Og kanskje man i samme slengen kan undersøke hvorfor det er færre kvinnelige forfattere enn mannlige? Men hvis man skal gjøre noen tiltak, må det baseres på kunnskap, kvalitet og klokskap.