Jeg var skikkelig trist og på gulvet lå det mye garn som jeg hadde hentet ned fra loftet (rester av en av mine mange ufullført gensere). Og da fikk jeg så inni hampen lyst til å strikke eller hekle, men jeg så vet jeg ikke hvordan man gjør det... Naken kvinne lærer å spinne, er det noen som har sagt... så jeg klødde på en sårskorpe og sms-et til Marianne og spurte om hun ville komme til meg å drikke de fire øllene som var igjen i kjøleskapet mot at hun lærte meg å hekle. Hun svarte hun var opptatt med et stort prosjekt og lurte på om jeg heller kunne komme til henne. Jeg puttet garn og øl i sekken og syklet til Marianne på Haslum. Prosjektet hennes var å konstruere en Lavo til sin yngste sønn. Hun satte meg i gang med å hekle pledd. Tv-en stod på et naturprogram og innimellom kom hun med noe bark som hun tvinnet. Jeg skulle selvsagt godt ut å sjekket hva hun holdt på med, men jeg var allerede overstimulert av å sitte i kjellerstuen hennes. Foran tv-en ligger verdens kuleste krokodillepledd. Hva som så skjer ser dere på bildene under (tilfeldig? Neppe!). Når sånt skjer blir jeg glad så glad en augustkveld. Døgnet er reddet og jeg bestemmer meg for å gå løs på resten av livet med dødsforakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar