onsdag, januar 23, 2008

Kveldens automatskrift

Der er en landevei med støvete bringebærkratt på begge sider. En høyspentledning krysser veien. En gutt tar igjen en jente som somler. Da hun oppdager gutten ved siden av seg begynner hun å løpe. Gutten ler så hun blir skamfull. Hun tenkte på at hun var for tykk til å skrive; ingen forfattere har bollekinn og tørr hud på leggene. De har langt mørkt hår og uutgrunnelig blikk - ansiktene hun så for seg i svart/hvitt.

Ps. Jeg er glad over å få inn inn melankolsk tekst
i neste nummer av Psykisk Helse.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Gratulerer! Det var vel fortjent. Jeg likte den teksten så godt :-)

Jorunn Solli sa...

Takk skal ha. Det er bare på leserinnleggsiden, men moro læll.
Jeg har hatt på trykk en gang før og da illustrerte de
http://bolgelengde.blogspot.com/search?q=psykisk+helse
Moro å se om de gjør det denne gangen også ;~)

Anonym sa...

"Hun tenkte på at hun var for tykk til å skrive; ingen forfattere har bollekinn og tørr hud på leggene."

så fin du er jorunn