tirsdag, oktober 23, 2007

Åpen E-post

Hei Cathrine Krøger

Året 2005/2006 gikk jeg på forfatterstudiet i Bø. Det var et år hvor vi kunne samtale om litterære tekster - våre egne og andres. Det var ingen av mine medelever som skrev memoarer, og ingen lærere som var interessert eller opptatt av å forme oss. Jeg opplevde at lærerne sjenerøst ville dele sine erfaringer med oss, og jeg kan ikke skjønne hvilke motiver de eventuelt skulle ha for å forme oss?

Det var ingen som nektet oss å skrive politisk eller oppfordret oss til å skrive om barndommen vår. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i Leonard Ibsen beskrivelser, men han kan ha vært uheldig det året han gikk der. Det er jo som kjent vanskelig å generalisere på vegne av en uttalelse (og en lærer). Men det var ikke kapasitet til å gjennomgå store manus i timene, man diskuterte kortere tekster i klassen med 16 elever. Innimellom brukte forfatterne fritiden sin til å lese tekster vi kom med. Da kom de med sine subjektive meninger som det var opp til eleven å være uenig i. Man har jo mulighet til å vise manuset sitt til andre eller eventuelt sende inn til forlag og få det utgitt. Som elev er det en forutsetning at man takler kritikk og forbeholder seg muligheten til å være uenig i den.

Vi hadde mange ulike lærere i løpet av året, og det er forskjellige lærere der fra år til år. Så at alle de som har gått på forfatterstudiet skulle være like, er jo da veldig merkelig. Det er ikke noe mystisk som foregår på skolen. Vi sitter i et klasserom i Telemark og gir tilbakemelding på hverandres tekster. Lærerne, som alle er forfattere, er leid inn til skolen for kortere perioder. Ulike syn kom tydelig frem når vi diskuterte hverandres tekster. Lærerne var også uenige seg i mellom. Det var helt uproblematisk. Skoleåret er delt opp i perioder med prosa, poesi, barnelitteratur, lyrikk, essay, film, drama, samt at det undervises litt i litteraturvitenskap. Det er mye vi skal igjennom i løpet året med mange forskjellige lærere, så dette å påvirke elevene i en bestemt retning tror jeg blir vanskelig på noen få uker.

Man vet jo heller ikke hvorvidt litteraturen ville vært annerledes dersom man ikke hadde hatt skriveskoler. Alle andre kunstformer har sine skoler: Musikere, komponister, billedkunstnere, dansere, skuespillere etc. etc. Hvor ligger den prinsipielle forskjellen på disse studiene og forfatterstudiene? Selvsagt blir man påvirket; det blir man jo av alt man opplever. Men først og fremst av det man leser og opplever i livet forøvrig.

Hvis man mener at litteraturen er kjedelig og ensrettet, er det jo forlagene og deres redaktører som må være ansvarlig for det. Jeg tror nok de får inn mange manus fra folk som ikke har gått på skriveskoler, og de utgir selvsagt dem hvis de er bra.

Jeg mener på ingen måte at alle må eller bør gå på skriveskole! Mange får jo etablerte forfattere til å lese og gi tilbakemelding på tekstene sine. Det har sikkert vært gjort til alle tider og gjøres sikkert fremdeles. Den eneste forskjellen er at det nå har blitt formalisert i en skolesammenheng.

Med denne mailen vil jeg vel bare avdramatisere & avmystifisere det å gå på skriveskole.

Ha det bra.

Vennlig hilsen Jorunn Solli

3 kommentarer:

Anonym sa...

Bra innlegg. Alle som har gått på skrivekurs vet jo at dette stemmer, kritikk kommer i alle former og fasonger, noe tar man til seg, annet lar man ligge.

Jeg tror du har rett i at lærerne ikke ønsker å forme oss, ihvertfall ikke direkte. De fleste har nok et genuint ønske om å hjelpe studentene å få fram sin egen stemme. Og likevel, jeg har selv gått på ett års skrivekurs (ikke i Bø), og opplevde at det utkrystalliserte seg en kultur for hva som var godt og hva som var dårlig. Og de som ble ansett for best er ikke nødvendigvis de som har debutert etterpå, ihvertfall ikke foreløpig. Kanskje er det ikke til å unngå at lærerens smak setter preg, enten ved å skape imitasjon eller opprør, ihvertfall der og da. Men som du sier, det er jo ikke annerledes i andre håndverk og kunstarter, som musikk eller billedkunst. Og når kurset er over sitter folk uansett tilbake med sin egen stemme de må utvikle.

Jorunn Solli sa...

Hei Oda ;-}
Jeg må si meg enig i deg mht. til at det er uvisst hvem som debuterer, og det er det som er morsomt å se i ettertid. Det er sikkert sånn, som du skriver, at det kan utvikle seg en kultur der, som på en hvilken som helst skole / universitet.
Jeg har studert på Blindern og der vil jo engasjerte forelesere prøve å legge frem sine teorier så overbevisende som mulig. Professorene var uenige seg i mellom og vi må jo i en utdannelsesprosess prøve å finne vårt eget ståsted i alt virvaret.
På Bø hadde vi over 12 forskjellige lærere i løpet av året og alle med hver sin innfallsvinkel til litteratur. Alle lærerne var først og fremst utøvende forfattere alle dypt engasjerte i litteratur. Det ble undervist i litteraturteori, men det er egentlig er det feil å si at det ble undervist i hvordan man skulle! skrive. Alt baserte seg på frie samtaler mellom forfatterne og elevene. Ofte var vi så heldige og ha to forfattere der samtidig, og de kunne til tider ha ulik oppfatning. Det var det som var så spennende
Dersom en student fra kunstakademiet var misfornøyd med sin undervisning eller en lærer, så vil man jo ikke gått ut og hevdet at akademiet er et onde.
Jeg ser det sånn at jeg i Bø fikk det privilegiet å snakke lenge og mye om litteratur. Jeg har fått mer glede av å lese etterpå og et mer bevisst forhold til litteratur. Ingen fasit ble gitt, ingen dogmer postulert ei heller ble hjernevasking utført – i alle fall ikke det året jeg gikk på Forfatterstudiet.
Takk for kommentar ;~)

Anonym sa...

Who knows where to download XRumer 5.0 Palladium?
Help, please. All recommend this program to effectively advertise on the Internet, this is the best program!