mandag, mai 18, 2009

Øystein Wingaard Wolfs lansering av Moskito på Parkteateret


I kveld var jeg på en alt for stor scene for mitt nyinnkjøpte vidvinkelobjektiv, men det gjør slettes ingenting.

Diktene hans er bilderike og mettet med innhold. Bildene er vakre, assosiative og komplekse. Han er både jordnær og patosfylt. Jeg hadde meg med notatblokk… noe jeg har lært av blogger Bharfot. Jeg er ikke av den analyserende typen (ser ikke skogen for bare trær), men noterte men det er nå vanskelig å tyde. Jeg kjøpte Moskito boka og siterer etter impuls:
”Let etter meg mellom bokmerkene og usprettede blader.” ”Du blir dyslektisk i din kokette flørt med det fremmede,” ”du klynker som en katt om kjærligheten” ”masjerer til sprø gitartoner” ”Vi er desene gjestene” ”min fars tørste djevelunger, lengter” ”når de løfter blad av Pessoa” ”solen skriver med gulgriffel” ”Står ensom i vinden og applauderer” ”En sigøyner skal begraves – ” peker mot barnet i meg” ”på en kålrose, skapt for lykke” ”Hun legger varme steiner på ryggen min,” ”jeg skrudde på radioen, slo med fluedaskeren” ”fluktmidler til å løpe til Ipanema med,” ”en ensom fisk slår lens,” ”reiser langsomt mot land,” ”Europa sitter fast i halsen på deg” ”En samojed ligger på trappen og sliter i et galtehjerte.” ”Han ønsker seg en elefant, en virkelig venn” ”Jeg trenger tid til å smake” ”åer og oller som samler isen til breen” ” å synge ut av en åpent vindu” ”Hvitt mel i sjelen”

Tenk å leve med alle disse bildene: det er jo en ting…en annen sak er å få skrevet ned denne billedrikdommen. Det må ligne litt på måten man omformer en foss til strøm: legge tankene i rør….skape energi = å mestre den kunsten å lage poesi. Jeg tenker også på vennen til Askeladden som levde med syv somre og syv vintre inni seg. Fint han posisjonerer det ut i form av diktsamlingen Moskito

Ingen kommentarer: